Global bærekraft og rettferdighet – krever langt mer enn et bistandsbudsjett

Norsk innsats for en positiv utvikling i lav- og mellominntektsland handler om langt mer enn 1% målet for bistand. For alle som er opptatt av Norges bidrag til en mer bærekraftig og rettferdig verden, ga fredagens budsjettforslag grunnlag for forsiktig optimisme. Regjeringen viser her vilje til å involvere flere sektorer og å ta større deler av verktøykassa i bruk. Dette er skritt i riktig retning.

Men mer må til og vi bør være utålmodige. Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030 må høyinntektsland som Norge virkelig trå til i sin innsats.

Mer enn en % debatt
Det nest største bistandsbudsjettet noensinne, heter det i pressemeldingen fra Utenriksdepartementet 6. oktober. Og det skulle vel bare mangle? Krigen som herjer i vårt nærområde, fører til enorme inntekter for AS Norge. Den samme krigen som ikke bare rammer Ukrainas befolkning, men som direkte påvirker mennesker i lav- og mellominntektsland. Sammen med høy inflasjon og oppbinding av bistandskroner, er det lett å slutte seg til at 0,94% av forventet BNI i 2024 ikke er nok. Samtidig må samtalen handle om langt mer enn 1% målet.

Virkemidlene fra offentlige budsjetter er og må være flere, for at Norges bidrag virkelig skal monne i arbeidet med vår felles arbeidsplan fram mot 2030; FNs bærekraftsmål. Det er derfor svært gledelig at regjeringen har foreslått en garantiordning for fornybarinvesteringer i lav- og mellominntektsland på 5 milliarder. Mer og flere satsninger må selvfølgelig til, men det er et tydelig signal om at næringslivet har en sentral plass i globalt bærekraftsarbeid.

Investeringer for grønn vekst
I store deler av det sørlige Afrika er tilgang på sol jevnt fordelt over hele året, og samtidig viser tall fra Den afrikanske utviklingsbanken at rundt 40% av befolkningen lever uten tilgang til elektrisitet.  Både behov og muligheter er store, samtidig som investeringsgraden er alarmerende lav. Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) gjøres kun 2% av verdens samlede investeringer innen solenergi på det afrikanske kontinent.

I Den afrikanske utviklingsbanken sin rapport African Economic Outlook 2023, er temaet mobilisering av private investeringer for klima og grønn vekst i Afrika. En åpenbar invitasjon til næringsliv som ser nye markeder og som genuint forstår verdien av samfunnsbygging og bærekraftig utvikling. Regjeringens foreslåtte garantiordning, er forhåpentligvis ett tiltak som vil føre til flere investeringer fra norske selskaper. Dette er noe ikke bare privat næringsliv, men alle som er opptatt av humanitært arbeid og bærekraftig utvikling bør applaudere.

I langsiktig utviklingsarbeid kan ikke fattigdomsbekjempelse og dekking av grunnleggende menneskelige behov sees løsrevet fra begreper som grønn vekst. Investeringer i infrastruktur som skaper arbeidsplasser og igjen inntekter til velferd for befolkningen, er et stort område hvor næringslivsaktører har sin naturlige plass.

Hvorfor skal Norge bidra mer?
Det faktum at Norge nå tjener enorme summer på konsekvensene av krigen i Ukraina, borger for en ekstra ansvarstaking for mennesker og samfunn som nå rammes hardt av den samme krigen. På samme vis inngår vi i et felleskap av høyinntektsland, som står for hoveddelen av klimagassutslippene, samtidig som konsekvensene rammer hardest de landene som selv slipper ut minst.

Dette peker på et annet viktig poeng som krever høy innsats fra et land som Norge. Klimautfordringene er globale. Effektene av klimaendringer og manglende satsning på bærekraftig utvikling påvirker oss alle direkte. Direkte konsekvenser som at matproduksjon og livsgrunnlag blir ødelagt, så vel som at klimaendringer gir en mer ustabil verden både økonomisk, sikkerhetsmessig og ved at store antall mennesker må legge ut på flukt.

Følgelig har Norge også en egeninteresse i å ta økt internasjonalt ansvar. Eller sagt på annet vis; vi har en felles interesse i å sikre globale fellesgoder. Dette skroter også forestillingen om oss og dem og en asymmetrisk hjelperelasjon mellom rike og fattige land. Innsats for globale fellesgoder gir rom for nye typer samarbeid hvor flere aktører involverer seg.

Innsats som utløser gode krefter
Ingeniører Uten Grenser har i tolv år bidratt til grønn infrastruktur i lav- og mellominntektsland. Fra vår kant ser vi at investeringer i infrastruktur utløser gode krefter. Enten det er innstallering av solcellepaneler på en skole, utredning av avfallshåndteringsløsninger i en flyktningeleir eller oppsett av en gjenvinningsstasjon for innsamlet havplast. Når solcelleanlegg gir stabil strøm, kan skolen gjøre mer av det de er gode til; gi utdanning og skape trygghet for barn og unge. I prosjekter som involverer avfallshåndtering og resirkulering, ser vi sirkulære og framtidsrettede virksomheter som etableres, slik at mennesker får jobb og inntektsmuligheter.

Virkemidler som utløser flere investeringer i grønn infrastruktur i lav- og mellominntektsland, er noe vi har stor tro på. Vi heier på garantiordningen. Og vi har forventninger om at denne type tiltak oppskaleres og forsterkes.

Oktober 2023,
Daglig leder i Ingeniører Uten Grenser, Marianne Nilsen Sturmair.

Kronikken er publisert i Panorama Nyheter 10.10.23.

 

FAKTA – INGENIØRER UTEN GRENSER (IUG):

  • Ingeniører Uten Grenser (IUG) er en ideell organisasjon etablert i 2011.
  • IUG bidrar med humanitær ingeniørinnsats som sikrer grønn infrastruktur til beste for enkeltmennesker, lokalsamfunn og kloden.
  • Arbeidet er tuftet på frivillig innsats fra ingeniører og teknologer om deler av sin kompetanse, tid og engasjement for en mer bærekraftig og rettferdig verden.
  • IUG samarbeider tett med næringslivet, og er i hovedsak finansiert gjennom partnerskap med bedrifter, gaver og innsamlede midler.
Powered by Cornerstone