Hovedoppgaven med oppdraget deres var å gjennomgå avfallshåndteringssystemet i leirene Meheba og Mantapala. Ingeniørene analyserte avfallshåndtering ved markeder, helseklinikker, skoler og husholdninger.

De to bosetningene er ganske forskjellige når det gjelder avfallsproduksjon og avfallshåndtering. Ingen av bosetningene har imidlertid et avfallshåndteringssystem som oppfyller minimumsstandardene. Dette skyldes dels mangel på infrastruktur, dels mangel på et fungerende innsamlingssystem. Dermed forårsaker avfall en risiko både for miljøet og for folkehelsen i leirene og vertssamfunnene.

Meheba er eldre flyktningleir med flere markeder og en lokal økonomi. Her brukes fortsatt tradisjonelle avfallsgroper, hvor nye groper blir etablert når den forrige blir full. Da det kommer mer og mer plastavfall inn i leirene og det ikke finnes noen klare rammer for avfallsgropene, ender det med at plasten har lett for å spre seg. En annen bekymring i Meheba er de gamle forbrenningsovnene som behandler medisinsk avfall, og ubeskyttede medisinske avfallsgroper.

Mantapala er en nyere flyktningleir, og i 2019 fremdeles i nødsituasjon. Det innføres ingen ekstra penger blant bosetterne, noe som resulterer i svært små mengder avfall. Det er ennå ikke implementert noe avfallshåndteringssystem annet enn et forbrenningsanlegg som brukes på en medisinsk klinikk. Det er viktig at Mantapala får et system i gang før bruk av penger blir introdusert sommeren 2020, fordi det vil akselerere avfallsproduksjonen i bosetningen på grunn av handel og økt bruk av markeder.

Fullstendig rapport kan lastes ned fra menyen til høyre.

In November 2019, engineers Øystein Peder Solevåg and Espen Larsen Mikkelborg travelled to Zambia to visit two different refugee camps and evaluate their waste management. 

The main task of their mission was to review the waste management system in the Meheba and Mantapala camps. The engineers analyzed waste management at markets, health clinics, schools and households. 

The two settlements are quite different in terms of waste production and waste management. However, none of the settlements have a waste management system that meets the minimum standards. This is partly due to a lack of infrastructure and partly to a lack of a functioning collection system. Thus, waste poses a risk both to the environment and to the public health of the camps and host communities. 

Meheba is an elderly refugee camp with several markets and a local economy. Here, traditional waste pits are still used, where new pits are established when the previous one becomes full. As more and more plastic waste enters the camps and there is no clear framework for the waste pits, the plastic ends up spreading easily. Another concern in Meheba is the old incinerators that process medical waste, and unprotected medical waste pits. 

Mantapala is a newer refugee camp, and in 2019 still in an emergency. No additional money is introduced among settlers, resulting in very small amounts of waste. No waste management system has yet been implemented other than an incinerator used in medical clinics. It is important that Mantapala gets a system up and running before the use of money is introduced in the summer of 2020, because it will accelerate waste generation in the settlement due to trade and increased use of markets. 

The report can be downloaded from the menu on the right.