Oppgaven hennes ser på hvordan man best kan sammenligne sentraliserte solcelleanlegg (såkalte centralized photovoltaic systems/CPVS) og distribuerte solcelleanlegg (distributed photovoltaic systems/DPVS) i rurale områder. Den vurderer fire hovedområder: teknologi og økonomi, samfunn, miljø og organisering.
Rammeverket gir nyttig informasjon til politikere, investorer, bistandsorganisasjoner og forskere. Politikere kan lage bedre energipolitikk, investorer får oversikt over lønnsomhet og risiko, bistandsorganisasjoner finner ut hvor de bør satse ressursene sine, og forskere får en tydelig metode for å analysere solcelleanlegg. Studien fokuserer på Tanzania, et land med mange utfordringer som dårlig strømnett og lav tilgang til strøm i rurale områder. Resultatene viser at CPVS kan være billigere i stor skala, men de er avhengige av et strømnett som ofte ikke fungerer. Derfor er DPVS, som kan installeres lokalt og uavhengig av nettet, et bedre alternativ i mange tilfeller.
Et eksempel på dette er Tumaini Open School i Tabora, Tanzania, hvor Ingvild dro på feltarbeid sammen med sin IUG-mentor Trond Øines. Skolen gir utdanning og yrkesopplæring til unge mødre, som frem til 2021 ikke hadde lov til å fullføre utdanningen sin.
På skolen ble et hybrid solcelleanlegg satt opp, og det viste hvor godt DPVS kan fungere i praksis. Anlegget ga pålitelig strøm til viktige aktiviteter og førte til flere fordeler, som bedre læring, økt digital kunnskap og flere inntektsmuligheter. Det bidrar også til å øke folks bevissthet om fornybar energi og styrke lokalsamfunnet. Studien viser at DPVS kan gjøre en stor forskjell i å løse energiproblemer i rurale områder og samtidig bidra til bærekraftig utvikling.
Ønsker du å lese hele masteroppgaven kan denne lastes ned i menyen til høyre.
Meaningful Masters – Solar Power Systems for Sustainable Development in Rural Areas.
In 2024, Ingvild Oftedal wrote her Meaningful Masters in collaboration with Engineers Without Borders (IUG) and Tumaini Open School in Tanzania.
Her thesis examines how to best compare centralized photovoltaic systems (CPVS) and distributed photovoltaic systems (DPVS) in rural areas. It evaluates four key areas: technology and economics, society, environment, and organization. The framework provides valuable insights for policymakers, investors, development organizations, and researchers. Policymakers can create better energy policies, investors gain an overview of profitability and risks, development organizations identify where to allocate resources, and researchers benefit from a clear method for analyzing solar power systems.
The study focuses on Tanzania, a country with significant challenges such as an unreliable power grid and low electricity access in rural areas. The results show that while CPVS can be cheaper on a large scale, they depend on a power grid that often fails. Consequently, DPVS, which can be installed locally and operate independently of the grid, is a better alternative in many cases.
An example of this is Tumaini Open School in Tabora, Tanzania, where Ingvild conducted fieldwork with her EWB-N mentor, Trond Øines. The school provides education and vocational training for young mothers who, until 2021, were not allowed to complete their education.A hybrid solar power system was installed at the school, demonstrating how well DPVS can work in practice. The system provided reliable electricity for essential activities and led to several benefits, such as improved learning, increased digital literacy, and more income opportunities. It also raised awareness of renewable energy and strengthened the local community. The study highlights that DPVS can make a significant difference in addressing energy challenges in rural areas while contributing to sustainable development.
If you would like to read the master's thesis, it can be downloaded from the menu on the right.
