Hvem er medlemmene i Engineers Without Borders International (EWB-I)? Hva samarbeider vi om – og ikke minst: Hva betyr det internasjonale samarbeidet for IUG Norge? Dette er spørsmål jeg får både fra styret, administrasjonen og medlemmer i IUG Norge. Derfor vil jeg forsøke å gi et bilde av hva Engineers Without Borders International (EWB-I) er i dag, hvor organisasjonen er på vei, og hvilken rolle IUG Norge kan spille i dette samarbeidet. 

Et globlat nettverk av selvstendige organisasjoner 
Engineers Without Borders International består i dag av mer enn 57 medlemsorganisasjoner fra ulike land. Det er viktig å understreke at disse organisasjonene er juridisk og økonomisk selvstendige. Medlemskapet i EWB-I innebærer altså ikke at organisasjonene blir en del av én felles juridisk organisasjon. 

Den juridiske enheten EWB-International er registrert i USA. EWB-I har et globalt mandat og ledes av Katie Cresswell-Maynard, sammen med tre deltidsansatte. Hovedoppgavene er å støtte medlemsorganisasjonene, godkjenne nye medlemmer, legge til rette for kunnskapsdeling og bidra til videreutvikling av det globale EWB-nettverket. 

EWB-I har satt følgende visjon for 2030: 

A globally connected network of strong, credible organisations delivering transformative impact at scale; shapig policy, education and practice; and working as a modern, equitable collective to ensure infrastructure and engineering solutions serve both people and planet.

Store forskjeller – felles mål 
EWB-organisasjonene er svært forskjellige. De fleste drives utelukkende av frivillige, mens IUG Norge er blant de relativt få som har ansatte og en årlig omsetning på over 10–15 millioner kroner. 

Forskjellene i størrelse, organisering og kapasitet gjenspeiles også i antall prosjekter og hvor systematisk organisasjonene arbeider. Mindre medlemsorganisasjoner har ofte behov for å styrke organisering og operative rutiner, mens organisasjoner som ligner IUG Norge, er mer etablerte. 

Samtidig har vi en felles utfordring: Hvordan skaffer vi nok ressurser til å gjennomføre flere og bedre prosjekter? 

Hva får IUG Norge igjen for EWB-I? 
IUG Norge har ikke vært avhengig av EWB-I for å utvikle seg som organisasjon. Vi har likevel hatt nytte av et større internasjonalt kontaktnett og av å være del av det globale EWB-fellesskapet. 

Samtidig er det viktig å være ærlig på at EWB-I hittil har hatt begrenset betydning for IUG Norges viktigste utfordring: finansiering av virksomheten. Jeg tror heller ikke EWB-I vil kunne løse dette alene. 

Skal medlemskapet gi større nytte for IUG Norge, må EWB-I utvikles til å bli en sterkere og mer effektiv global organisasjon – slik vi kjenner det fra andre internasjonale humanitære nettverk. 

Et viktig første steg er derfor arbeidet med et felles Charter. Charteret skal beskrive formål, mål, roller og ansvar, samt regler og prinsipper for samarbeidet. Planen er at alle medlemsorganisasjonene skal signere charteret innen utgangen av 2026. 

Parallelt utvikles en strategi for EWB-I frem mot 2030. Strategien skal tydeliggjøre hvilke områder EWB-I skal prioritere, og hvordan organisasjonen best kan støtte medlemslandene. 

Jeg er optimistisk med tanke på at EWB-I kan utvikle seg til å bli en organisasjon som gir større verdi – både for IUG Norge og for EWB-fellesskapet globalt. Et sterkere samarbeid kan bidra til at medlemsorganisasjonene kan gjennomføre flere og bedre prosjekter innen humanitær ingeniørinnsats. 

IUG Norge må være med å påvirke utviklingen 
Styret i EWB-I har diskutert flere sider ved det fremtidige samarbeidet: organisering, medlemsavgift, juridiske bindinger, strategi og charter. Det er ulike syn på flere av disse spørsmålene. Etter mitt syn er det nettopp derfor det er viktig at IUG Norge deltar aktivt og bidrar til å forme utviklingen i en retning vi har tro på. 

Jeg mener vi trenger en global organisasjon som legger til rette for kunnskapsdeling, samarbeid og mer effektive prosjekter. Samtidig må de enkelte medlemsorganisasjonene beholde sin selvstendighet og lokale forankring. 

Et velfungerende EWB-I kan bidra positivt til IUG Norges videre utvikling som aktør innen humanitær ingeniørinnsats. Men for meg er én ting avgjørende: EWB-I må vise sin nytteverdi for medlemmene. Det kan være så enkelt som å gjøre det lettere å dele erfaringer og kompetanse på tvers av landegrenser. Det kan også handle om felles initiativer, sterkere internasjonale partnerskap og nye muligheter for samarbeid. 

Før vi kan vurdere verdien av en fremtidig medlemsavgift, mener jeg derfor at charter, visjon og strategi må være på plass – og at EWB-I må vise hva medlemsorganisasjonene faktisk får igjen for å være med. 

Det nordiske samarbeidet viser hva som er mulig 
De fem nordiske EWB-organisasjonene har allerede etablert et eget forum for kunnskapsdeling og samarbeid om felles initiativer. Forumet har blant annet identifisert større nordiske aktører som kan være aktuelle som felles støttespillere for EWB-organisasjonene i Norden. 

Jeg mener det nordiske samarbeidet er et godt eksempel på hva som kan skapes når medlemsorganisasjoner samarbeider på tvers. Det kan også bli en modell for hvordan andre regioner i det globale EWB-nettverket kan utvikle egne samarbeidsformer. 

Videre arbeid med å utvikle EWB-I 
Alle medlemsorganisasjonene har stemmerett i EWB-I og fem stemmer hver ved valg av medlemmer til det globale styret. 

Jeg har selv vært styremedlem i EWB-I i snart tre år, og min periode avsluttes ved årsskiftet. Det har gitt meg et godt innblikk i både mulighetene og utfordringene som ligger i å utvikle et globalt nettverk av selvstendige organisasjoner. Jeg vil derfor oppfordre medlemmer i IUG Norge og de øvrige nordiske IUG-organisasjonene som er interessert i internasjonalt samarbeid og i videreutviklingen av Engineers Without Borders, til å melde sin interesse for en styreplass i EWB-I. Dette gjøres ved å ta kontakt med styret i din nasjonale IUG-organisasjon. 

IUG Norge har både forslagsrett og stemmerett. Gjennom aktiv deltakelse kan IUG-organisasjonene i Norden være med på å forme utviklingen av EWB-I og bidra til at det globale samarbeidet blir mer relevant og nyttig for medlemsorganisasjonene. For meg er målet at EWB-I skal bli en ressurs for IUG Norge og IUG-organisasjonene i de øvrige nordiske landene – og samtidig for EWB-organisasjoner over hele verden. Et sterkere globalt samarbeid kan gi oss bedre muligheter til å dele kunnskap, utvikle kompetanse, finne nye samarbeidspartnere og gjennomføre flere og bedre prosjekter innen humanitær ingeniørinnsats. 

Det nordiske samarbeidet viser allerede hva som er mulig. Nå handler det om å bygge videre på dette – både regionalt og globalt. 

Karl Ove Ingebrigtsen
August 2026