Håvard Vaadal, leder IUGs Missing Maps-gruppe

I Norge samler Ingeniører Uten Grenser (IUG) jevnlig frivillige for å bidra. Med en PC og internettilgang kan alle være med å sette sårbare områder – bokstavelig talt – på kartet.

Kart vi tar for gitt
Her hjemme tar vi gode og oppdaterte kart som en selvfølge. De aller fleste bygninger og veier er plottet inn. Det samme gjelder elver, innsjøer og detaljerte høydekurver. Til og med naboens nybygde uthus ligger inne. Såpass detaljerte og hyppig oppdaterte er kartene vi er vant til.

Gode kart er ikke bare viktige for å holde oversikt i nabolaget, eller for at vi enkelt skal finne fram til nye adresser. De er helt avgjørende for et trygt samfunn – for at hjelpen skal komme fram når det trengs, og for planlegging av tiltak som beskytter innbyggere og legger til rette for positiv samfunnsutvikling.

I mange land i verden – primært land vi omtaler som økonomisk fattige – finnes det store områder hvor det mangler kart. Det finnes ikke åpne og oppdaterte kart som viser hvor mange bygninger det er i et område, hvor de ligger, eller hvor det er veier, elver og annen viktig infrastruktur. Dette har store konsekvenser for beredskapen og for muligheten lokale myndigheter og internasjonale hjelpeorganisasjoner har til å nå fram med effektiv hjelp når katastrofen rammer. Nettopp denne utfordringen forsøker det internasjonale Missing Maps-initiativet å løse.

Hva er Missing Maps?
Missing Maps er et samarbeid mellom humanitære organisasjoner verden over, som Leger uten grenser (MSF) og regionale Røde Kors-grupper. Prosjektets formål er å bidra til å kartlegge sårbare områder, både for å ruste individer og samfunn for katastrofehåndtering og som et ledd i håndteringen når krisen først har rammet. Deltakere produserer og redigerer data i OpenStreetMap, slik at resultatet er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å ta den i bruk.

Arbeidet koordineres gjennom HOT (Humanitarian OpenStreetMap Team) sin Tasking Manager. Tasking Manager fungerer som en prosjektdatabase, men har også et enkelt redigeringsverktøy for arbeid mot OpenStreetMap. Slik sørger man for at det ikke er nødvendig med inngående kunnskap om hverken kartdata eller GIS-verktøy for å kunne bidra. Prosjekter legges inn av en medlemsorganisasjon, og har klart definerte rammer. De består både av et område som skal kartlegges, samt instruksjoner for gjennomføringen av arbeidet. I de enkleste prosjektene kartlegges kun bygninger, men mange inkluderer også arbeid med veier, arealbruk og vanndetaljer. Underlaget for kartleggingen er satellittfoto.

Kart for både beredskap og katastroferespons
Prosjekter opprettes av to hovedgrunner, katastroferespons og beredskap. Naturkatastrofer som flom, jordskjelv eller skogbranner kan gjøre stor skade på både bosettinger og infrastruktur. Etter slike hendelser kan kartdata oppdateres basert på nye satellittfoto og bidra til at humanitær bistand kan planlegges bedre. Presise og oppdaterte data danner et bedre grunnlag for kriserespons.

Enda bedre er det å bygge beredskap ved å forbedre kartdata før en katastrofe rammer. Mange prosjekter i Missing Maps har dette som mål. Eksempler er raskt voksende samfunn i rurale områder som mangler oppdaterte data hos lokale myndigheter, og områder med spredte bosettinger som er lite eller ikke kartlagt i det hele tatt. Et godt eksempel på en kombinasjon av kriserespons og beredskap er responsen på det pågående Ebola-utbruddet i Kongo. Takket være blant annet Missing Maps-prosjekter fra de siste årene hadde man et godt grunnlag når utbruddet var et faktum. Dette kombineres med mer målrettet kartlegging av spesielt utsatte områder etter hvert som smitten spres. Flere detaljer om dette arbeidet kan leses i bloggen på missingmaps.org.

Veien fra skrivebord til data i felt
Prosessen med å legge inn og ta i bruk nye kartdata deles i tre steg: Remote mapping, Field mapping og Data usage. (Se figur over). Når et prosjekt først er opprettet i Tasking Manager kan alle som ønsker det enkelt bidra. Dette er steg 1, Remote mapping. Fordelen er at dette arbeidet kan gjøres av hvem som helst, og at det er mulig å dekke et stort område ganske raskt. Ulempen er at det er vanskelig å produsere detaljert data med høy kvalitet. Field mapping, steg 2, krever at den som utfører arbeidet er fysisk til stede på bakken i området som kartlegges. Dette gir en helt annen nøyaktighet og pålitelighet på dataen som produseres, men er desto mer ressurs- og tidkrevende.

Når data først ligger i OpenStreetMap er de gratis tilgjengelig for alle som vil bruke dem, både enkeltpersoner og organisasjoner. Avhengig av hva slags humanitær bistand som ytes er det ulike ting som er viktig å få klarhet i. Data over boliger og bygningsmasse kan gi god indikasjon på hvor mennesker bor, eller ikke bor, i et område. Det kan også gi svar på hvilke bygninger som står etter et kraftig jordskjelv. Informasjon om veier er verdifull for å få oversikt over fremkommelighet og mulige reiseruter. Felles for alt er at pålitelig og oppdatert data er essensielt for at den gir verdi til de som står på bakken og skal yte bistand.

Frivillig innsats – og «Afterwork med mening»
I IUG Norge arrangerer vi jevnlig Missing Maps-samlinger, der frivillige medlemmer, ansatte hos bedriftspartnere og andre IUG-venner møtes for å kartlegge områder. Arbeidet har blitt en viktig del av IUGs humanitære ingeniørinnsats. En samling, eller Mapathon, varer typisk et par timer og inneholder en introduksjon til Missing Maps-prosjektet og Tasking Manager som verktøy. Deretter brukes mesteparten av tiden på arbeid med ekte data. Alt deltakerne trenger er en PC og internettilgang. I Oslo møtes vi fast én gang i måneden, mens studentlagene våre arrangerer Missing Maps-eventer andre steder i landet. Av og til arrangerer vi også større samlinger sammen med partnere. I fjor arrangerte vi for eksempel en Missing Maps-samling sammen med Multiconsult, der nær 200 frivillige var samlet for kartlegging. Eller det man må kunne kalle: «Afterwork med mening».

I en verden der klimaendringene skaper et stadig større behov for beredskap og tilpasning, og der de som allerede er mest sårbare ofte rammes hardest av både akutte og langvarige kriser, blir denne typen innsats stadig viktigere. Donasjoner til organisasjoner som jobber for en bedre verden er avgjørende – og i den verdenssituasjonen vi lever i, kanskje viktigere enn noen gang. Men Missing Maps tilbyr noe annet: en konkret mulighet for den enkelte til å bidra med sin egen tid.

Gjennom Missing Maps tar man aktiv del i en felles, konkret innsats. På noen timer foran en PC kan man bidra til å gjøre områder som tidligere var «hvite flekker» på kartet, synlige. Resultatet er kart som styrker beredskapen i utsatte områder i verden og som sikrer effektiv hjelp og redder liv når katastrofen rammer.
 

Artikkelen er første gang publisert i Geoforum Danmark. sitt magasin Geoforum - tema beredskap - september 2026