Lokalt eid, kommersielt forankret – og klart for å vokse
I Hargeisa, Somalias nest største by, hoper plasten seg opp i gater, elvebredder og åpne søppelfyllinger. Den brennes eller ligges igjen og forurenser drikkevannet. Midt i dette: kvinner og unge fra byens mest sårbare familier som hver dag plukker plast for å overleve – uten verneutstyr, uten fast inntekt, uten anerkjennelse. Plastavfall forsvinner ikke av seg selv. Men når det gjøres riktig, kan et problem bli til en ressurs – og til arbeid, inntekt og verdighet for folk som trenger det mest.
Det er utgangspunktet for «Social Plastics», innovasjonsprosjektet IUG startet i Hargeisa i 2024 sammen med World Vision Somalia.
En maskin bygget av frivillige
Et av de mest konkrete bidragene fra IUG i dette prosjektet er noe du ikke ser i nyhetsbildet: hundrevis av timer ingeniørarbeid, lagt ned av norske frivillige på kveldstid og i helger.
Alf Morten, Petter og Emil fra IUGs faggruppe for maskin- og prosessteknikk tok på seg oppgaven med å designe og utvikle produksjonsmaskinen til den lokale partnerbedriften Eco Plastics – en sosial bedrift som lager belegningsstein av innsamlet plast. Det var ikke en hyllevare de kunne bestille. Det var en maskin som måtte tilpasses lokale forhold, tilgjengelige materialer og produksjonsbehovet i Hargeisa – og den måtte kunne bygges og vedlikeholdes lokalt.
Arbeidet krevde tett dialog med ingeniørene på bakken, kreative løsninger på tekniske utfordringer, og tålmodighet over tid. I april 2026 reiste Alf Morten til Hargeisa for å gjennomføre den endelige installasjonen og sette maskinen i drift. Det er denne typen innsats – samarbeid og teknisk støtte – som er IUGs kjernebidrag i prosjekter som dette.
Det var utrolig givende å få reise til Hargeisa og sammen med lokale krefter installere og sette i gang det vi hadde jobbet med i flere måneder. Arbeidet med å designe løsninger i Somalia har vært litt av en omstilling for en norsk ingeniørhjerne – en krevende øvelse i å finne enkle og sikre løsninger i et land hvor tilgang til standard reservedeler er utfordrende.
Alf Morten Byberg, IUG-frivillig
Gjennom hele prosjektperioden bidro vi med ingeniørfaglig støtte til begge partnerbedriftene: tekniske vurderinger, HMS-opplæring, risikoanalyser og strukturell gjennomgang av produksjonsfasilitetene. Målet har hele tiden vært at løsningene skal fungere uten oss – at kompetansen forblir lokalt.
Fra avfall til arbeid
To lokale bedrifter ble valgt ut gjennom en åpen innovasjonskonkurranse og støttet gjennom pilotfasen: Tayo Plastics, som bl.a. produserer potter og stoler av resirkulert plast, og Eco Plastics, som lager belegningsstein. Begge bruker nå plastavfall fra gatene som råmateriale.
Resultatene er konkrete: 12 nye arbeidsplasser er skapt, de fleste til kvinner. Tayo Plastics har prosessert over 15 tonn resirkulert plast. Eco Plastics økte produksjonen fra 20 til 123 fliser om dagen og solgt til skoler, telekomselskaper og offentlige bygg i Hargeisa. Sytten plastplukkere har for første gang fått verneutstyr, opplæring og en formell plass i verdikjeden.
Beviset på at noe har slått rot
Den sterkeste bekreftelsen på at prosjektet virker, kom ikke fra oss. Da prosjektkostnadene oversteg budsjettet, valgte Tayo Plastics å dekke differansen av egne midler. Det er mer enn økonomi. Det er et signal om at noe lokalt har slått rot.
Og så skjedde noe som ikke var planlagt. Da World Vision Somalia stengte sitt lager i Hargeisa, sto de igjen med tre tonn plastavfall uten noen ansvarlig løsning. Det endte med en direkte overføring til Eco Plastics som råmateriale – og åpnet øynene for noe større: humanitære organisasjoner over hele regionen sitter på enorme mengder plastavfall. Det kan bli til grønne jobber i stedet for å bli brent.
Veien videre
Prosjektet er formelt avsluttet etter to år. Men arbeidet fortsetter. IUG har sammen med World Vision og World Food Program (WFP) Somalia søkt om støtte for å skalere det som virker. Et av de mest lovende sporene er WFPs logistikkhub i Berbera – en av verdens største – som alene sitter på over 150 tonn plastavfall uten ansvarlig løsning. Det kan bli neste steg i å gjøre humanitært avfall om til lokale arbeidsplasser.
«Social Plastics»-prosjektet har vist at en sirkulærøkonomi er mulig i Hargeisa. Ikke som et enkeltstående prosjekt, men som et kommersielt forankret, lokalt eid system. Neste fase handler om å skalere det vi nå vet er mulig.