IUG erfaring som mentor 
Våren 2022 var Katrine Osgjerd Garnæs mentor for en masterstudent på feltoppdrag i Sør-Senegal. Der lot hun seg imponere både av prosjektet og det lokale teamet i landsbyen Niafourang. Full av tro på arbeidet med å etablere gode avfallssystemer for håndtering av innsamlet havplast, tok hun derfor et halvt års permisjon fra jobben i Bergen for å bidra frivillig til arbeidet i Sør-Senegal. 

Niafrangs Venner  
Niafourang er en liten landsby helt sør i Senegal som ligger få kilometer i luftlinje fra stranda. Der og ellers langs Senegals 750 km lange strandlinje mot Atlanterhavet, flyter daglig mengder av plastsøppel i land. Uten avfallshåndteringsløsninger fra kommunen og regionens side, blir det mye søppel også fra land. Både for natur, mennesker og klima, skaper avfallet store problemer.   
 
Den ideelle organisasjonen Niafrangs Venner har i over ti år arbeidet med prosjekter som skaper arbeidsplasser og bidrar til utvikling i Niafourang og nærområdene. I 2020 fikk de støtte av Handelens Miljøfond til et større prosjekt for å ta tak i de store utfordringene som plastavfall skaper. Prosjektet har som mål å etablere et avfallssystem hvor man kan gjenvinne plast til nye produkter som lokalsamfunnet kan benytte. Konkret betyr dette; strandrydding, etablere systemer for avfallssortering på land og bærekraftige prosesser for gjenvinning av plastavfall til belegningsstein. 

Nært samarbeid med engasjerte krefter lokalt 
Som frivillig ingeniør på dette prosjektet har Katrines arbeidsoppgave vært å være prosjektleder i felt, og hun beskriver en innholdsrik arbeidshverdag: - Det viktigste jeg gjør er å planlegge og organisere, samt dele av min erfaring for å gi den lokale organisasjonen best mulig vilkår for å kunne lykkes med prosjektets mål. I praksis betyr det å være potet, jeg må kunne og gjøre litt av alt for å forstå og kunne gi råd om hvordan ting kan gjøres på best mulig måte. Men aldri alene, alltid i samarbeid med de lokale her nede. 

Katrine forteller at hun har samarbeidet tett med Bolong association, lokale myndigheter, skoler, kvinneforeninger, ungdomsforeninger og landsbysjefer. - Det er fantastisk motiverte og engasjerte folk som har jobbet med dette i flere år og som virkelig gjør en forskjell. Å jobbe her nede er ofte veldig annerledes enn i Norge på grunn av ulik bakgrunn, utdanning og språk. Samtidig er det mye som er likt det å jobbe i Norge. Motivasjon og insentiver, forståelse for hvorfor folk gjør og sier det de gjør tar tid å forstå, men dette gjelder også i Norge.  

Håp og tro på endring 
Hva får en ingeniør i Bergen til å ta et halvt års permisjon fra jobben, for å jobbe frivillig i en landsby i Sør-Senegal? - Muligheten til å oppleve noe helt annet, bidra med noe som betyr noe for folkene her nede, men også en litt naiv drøm om å redde verden litt, forteller Katrine, og legger til. - I tillegg hadde jeg mulighet og ble veldig giret på prosjektet etter mitt mentoroppdrag i april i fjor. 

Katrine synes det er vanskelig å sette fingeren på hva hun er mest stolt av i prosjektet så langt, men prøver like vel. - For meg er det viktigste å bidra til at dette kan fungere. Og på den måten være med å bygge framtidstro. Etter flere måneder sammen med lokale prosjektkollegaer ser jeg at tro på prosjektet og ikke minst håp om at det vi sammen skaper vil føre til endring - er noe som lever i aller høyeste grad i Niafourang.