På engelsk benyttes forkortelsen STEM om samlebetegnelsen for disse fagene, og økt forståelse for STEM-fagene gjør verdens befolkning bedre rustet for å løse problemstillinger som klimaendringer, tilgang til grunnleggende infrastruktur, fattigdom, trygg matproduksjon, sykdomsforebygging og mye annet.  

I månedsskiftet januar/februar 2024 reiste et team av 10 frivillige rekruttert av Ingeniører Uten Grenser Norge til Maasai Mara-området sydvest i Kenya, Afrika. Teamet bestod av både ingeniører, lærere og skoleforskere, og av dem var Norconsult-ansatte Robert Lervik og Sigve Swensen. Robert er sivilingeniør innen havn og kystteknikk, og sitter til daglig på Trondheimskontoret. Sigve har tidligere jobbet som lektor på ungdoms- og videregående trinn, og er nå ansatt som sivilingeniør innen industriell prosess og ventilasjon på hovedkontoret i Sandvika. Dette var andre gang Sigve deltok på prosjektet «STEM Without Borders» i Kenya, første gang i 2022. 

Oppdraget bestod i å bistå de lokale lærernes arbeid med å gjøre undervisning innen naturfagene og matematikk mer praktisk, leken og engasjerende. Med oss i bagasjen hadde vi i pedagogiske prinsipper og metodikk fra Forskerfabrikkens grunnlegger og undervisningsguru Hanne Finstad. Med inspirerende og aktiverende eksperimenter forankret i teori fra pedagogikken og hjerneforskningen, ble det pakket store bagger med utstyr. Utstyret skulle gjennomgås i workshops sammen med lærerne, for deretter å overlates til skolene vi besøkte ved hjemreise. 

Å miste bagasje og lande blant sjiraffer og elefanter 
Tungt snødrev og store forsinkelser på Gardermoen ved avreise, medførte hektisk mellomlanding og dermed tapt bagasje ved ankomst Nairobi, Kenya. Siste etappe frem til Maasai Mara ble dermed fylt med en nervøsitet og usikkerhet for hvordan oppdraget skulle gjennomføres, uten alt utstyret hele ukens arbeid var planlagt rundt. Nervøsiteten ble raskt byttet ut med spenning, glede og forventning for det som ville skje der vi satt spent fast i det lille propellflyet som forflyttet oss over de gresskledde savannene. Ved innflyvningen til flystripen (/gressletten) ble vi iakttatt av elefanter, sjiraffer, bøfler og antiloper. Stor kontrast til snøkaoset noen timer tidligere!  

Gjestfrihet og engasjement ute på skolene 
Til tross for utfordringer knyttet til manglende utstyr de første dagene, sørget kreative teammedlemmer gjennom godt samarbeid og løsningsorientert snarrådighet å gjennomføre en solid oppstartsworkshop sammen med lærere fra fem ulike skoler i området rundt landsbyen Talek. Grunnleggende husholdningsartikler ble handlet inn på markedet, og kjemieksperimenter og fysikkforsøk ble improvisert og planlagt til bruk i undervisning dagen etter. Å være tilpasningsdyktig og samarbeidsvillig viste seg å være avgjørende kvaliteter for oss frivillige for å sørge for at prosjektets formål lot seg gjennomføre tross endrede forutsetninger. Denne lærdommen vil nok kjennetegne flere IUG-oppdrag, og en forutsetning for forberedelser til et slikt oppdrag vil være å planlegge for flere scenarier. Heldigvis fikk vi bagasjen noen dager senere enn planlagt, og vi kunne fortsette arbeidet som planlagt. 

Ute på skolene ble vi møtt av engasjerte og svært dyktige lærere. Ansettelsesvilkårene for en lærer har noen ulikheter med det vi kjenner i Norge. Lærere ved offentlige skoler skriver kontrakt med staten, og blir utplassert til å bo på skolene de arbeider ved. Det betyr i mange tilfeller at lærerne må pakke sakene sine, forlate familie og hjem for å flytte til arbeidsplassen. Ofte betyr det å flytte hundrevis av mil til en annen kant av landet. Lærerne bor på skoleområdet 7 dager i uken store deler av året, og kan reise hjem til familie i ferier og enkelte helger. Når en stor andel av elevene ved skolene også bor på internat ved skolen, betyr det at lærerne har gode anledninger til å følge opp elevene, og bli kjent med dem på en annen måte en det vi tradisjonelt kjenner fra den norske skolen. 

Verdien av arbeidet: Å gå fra å se på mikroskop til å se i mikroskop 
Mye av undervisningen i rurale strøk i Kenya foregår muntlig, kanskje bare med tavlemaling på vegg og kritt som hjelpemiddel. Det er mye lytting og gjentakelse av hva læreren sier, og det kan være enkelt å forestille seg at det kan bli vanskelig å holde motivasjonen oppe.  

I den nasjonale læreplanen i Kenya står det at elevene skal gjennomføre praktiske forsøk og aktiviteter i realfag. Dette er vanskelig for de skolene i utkantstrøk som ofte har hverken grunnleggende utstyr eller dedikerte laboratorieområder. I Talek måtte man kjøre over to timer til nærmeste by for å få tak i bakepulver! Det er derfor stort for mange av elevene og lærerne å få fatt i noe av utstyret som kreves for å gi en ekstra dimensjon til læreplanmålene. Elevene som lærerne var veldig takknemlig for alt utstyret og opplæringen de fikk – og vi frivillige får også etter hjemkomst tilsendt videoer fra Kenya med utstyret i bruk. 

Muligheter i IUG 
IUG byr på mange muligheter til å bidra som frivillig. Noe arbeid kan gjøres fra Norge, hvor «Missing Maps»-aksjoner blir stadig mer populære. Dette er aksjoner hvor mange frivillige samles en kveld og med enkle programmer digitaliserer kart i områder hvor man kun har satellittbilder. Dette er til svært stor hjelp for lokale aktører, og kan være til svært stor hjelp dersom det skjer naturkatastrofer og hjelpeorganisasjoner skal planlegge transport av nødhjelp eller lignende.  

Andre hjemlige aktiviteter er test av utstyr som skal sendes til felt, eller typisk case-arbeid; hvor man digitalt eller fysisk samles for å diskutere løsninger på utfordringer knyttet til pågående internasjonale prosjekter. 

Internasjonale muligheter kan innebære oppdrag slik som STEM Without Borders (som vi har beskrevet her), men IUG trenger også frivillige til oppdrag som dreier seg om for eksempel fornybar kraft i rurale steder, eller sikring av rent drikkevann til lokalbefolkning. Mer informasjon om tidligere og kommende oppdrag finner du her: Fullførte oppdrag (iug.no). Det er også behov for veiledere til studenter som skriver «Master med mening», hvor studenten får masteroppgaven fra IUG, og skal prøve å løse ett reelt problem. Da innebærer det ofte jevnlig veiledning av masterstudenten, og typisk en utreise med feltarbeid til prosjektområdet. Mer informasjon om Master med mening finner du her: Master med mening (iug.no) 

April 2024,
Robert Lervik og Sigve Swensen

Her kan dere se en kort video fra «STEM Without Borders 2024»: STEM Without Borders Kenya 2024 (youtube.com)