Hjem/Aktuelt/FRIVILLIGBLOGG/Ønske om å utgjøre en forskjell førte Jan (60) ut på nye veier: – Jeg redder ikke verden, men gjør en liten forskjell

Ønske om å utgjøre en forskjell førte Jan (60) ut på nye veier: – Jeg redder ikke verden, men gjør en liten forskjell

Ønsket om å utgjøre en forskjell og vokse som person førte mosjøværingen ut på nye veier.

Intervju i Helgelendingen 7. september 2024, journalist Ragna Kornelia Forså. Gjengitt med tillatelse.

Da Jan Eiterstraum fikk nyss om at Ingeniører Uten Grenser(IUG) søkte ingeniøransvarlig til prosjektet «Waste@Work», så mosjøværingen sitt snitt. Med flere års erfaring som produktutvikler på Glamox, etterfulgt av åtte år som ingeniør på Alcoa og elleve år hos Helgeland Kraft, var han klar for nye utfordringer.

– Med min kompetanse ønsket jeg å bidra inn i dette viktige prosjektet, sier Eiterstraum.

Etter en omfattende søknadsprosess sto han igjen som den best kvalifiserte, og kunne nå begi seg ut på nye veier.

Fra plastikk til fantastisk
Palmesøndag sto Eiterstraum pakket og klar til tur. Med 60 kilo bagasje var det ikke en ferie fylt med snødekte fjell han skulle begi seg ut på, men et feltoppdrag til Casamance, sør i Senegal.

– Den første lærdommen kom allerede før avreise. En skal ikke undervurdere mengden utstyr som trengs for å utføre praktisk arbeid, sier Eiterstraum.

Helt konkret var destinasjonen satt til gjenvinningsfabrikken Kerewane Plastique, i den lille byen Diannah. Her skulle han i sitt første oppdrag i regi av IUG, sørge for at produksjonen gikk fra å drifte på gass til å kjøre på ren solenergi.

– På fabrikken gjenvinnes plast om til belegningsstein. Dette skjer ved å smelte plast i en kjele og tilføre sand. Som ingeniøransvarlig hadde jeg i oppgave å finne en løsning for å elektrifisere smeltekjelen som blir brukt i produksjonen, sier Eiterstraum.

På forhånd hadde Eiterstraum gjennomført en tre måneders lang kartleggingsfase, hvor mulige oppvarmingsløsninger ble undersøkt og testet. Underveis i arbeidet hadde han også kontakt med fabrikkarbeiderne. Dette for å sikre at produksjonen var selvgående.

Etter at siste test var utført og utstyret var i boks, kunne endelig Eiterstraum vende snuten mot sydlige strøk. Den erfarne ingeniøren forteller at han gledet seg, men også kjente på en smule spenning før avreise.

– Dette er et arbeid jeg har jobbet med i lang tid, så man kjenner jo selvfølgelig på det. Ikke bare er fabrikken sentral for å løse plastforurensingen, den bidrar også til sysselsetting, sier Eiterstraum.

En liten forskjell med stor betydning
Vel fremme var det rett på sak. På to og en halv uke skulle det elektriske varmesystemet installeres. Med Eiterstraum i spissen, 
ble arbeidet satt i gang like etter ankomst.

– Det var mye som skulle gjøres på kort tid, sier Eiterstraum og utdyper:

– Første steg var å klargjøre smeltekjelen til bruk. Etter at nødvendige justeringer var gjort, ble det utført tørrtest av varmesystemet tilkoplet det lokale solcellesystemet. Deretter kunne det elektriske varmesystemet monteres på kjelen og produksjonen kunne starte

Selv om han ikke har hvilt på laurbærene, kan Eiterstraum fortelle at det har vært noen fine uker. Kombinasjonen mellom menneskemøtene og det å ta del i meningsfullt arbeid har satt sine spor.

– Jeg redder jo ikke verden, men gjør i det minste en liten forskjell. Selv om det ikke er total nød, er det mange som drømmer om en bedre framtid. Dette er utviklingsarbeid som har betydning for både mennesker, dyr og miljø, sier Eiterstraum

Målet nådd for denne gang
Etter endt oppdrag, kan Eiterstraum meddele at målet for oppdraget er nådd. I dag kjører produksjonen på ren solenergi. Samtidig er det fortsatt noen forbedringer som kan gjøres.

– Arbeidet med å se på forbedringspotensialer er allerede i gang, sier Eiterstraum.

Med andre ord, skal en ikke se bort ifra at han i framtiden tar del i et nytt prosjekt.

– Jeg gikk inn i dette med et ønske om å utgjøre en forskjell og vokse som person. På veien har jeg fått testet egne grenser og møtt flotte mennesker. Så dette har så absolutt gitt mersmak og frister til gjentakelse, avslutter Eiterstraum.

 

KORT OPPDRAGSINFO: Elektrifisering av plastsmeltekjele

Fase 1 (januar til mars)
En nedskalert modell av smeltekjelen ble bygget for å undersøke og teste ulike oppvarmingsløsninger

Valgt løsning:
Etter å ha satt på hvordan løsningene fungerer i forhold til effektivitet og varmefordeling, falt valget til slutt på rørformede varmeelementer direkte på kjelen.

Felttur (24. mars til 9. april)

Installering av det elektriske varmesystemet.
En drifts- og vedlikeholdsmanual ble utarbeidet, og fabrikkpersonell ble opplært i å betjene og vedlikeholde det elektriske varmesystemet.

Oppfølging (april til juni)
Etter feltturen ble en teknisk rapport og en digital teknisk rapport utarbeidet.

Del:
Powered by Cornerstone