Humanitær innovasjon handler om nye måter å løse humanitære behov og mer effektiv respons. Ofte dreier det seg om nye arbeidsmetoder og samarbeidskonstellasjoner eller teknologi- og produktutvikling, men kanskje også om hvordan man tilnærmer seg humanitært arbeid?

Problem vs behov
For det første kan humanitær innovasjon utfordre utgangspunktet for innsatsen. Det vil si en tradisjonell forståelse av humanitære behov som kan stå i kontrast til en problemanalyse som grunnlag for å finne løsninger. Enkelt forklart kan spørsmålet «hva er behovet?» gi svar der løsningen mer eller mindre er innebakt i behovsbeskrivelsen. Mens «hva er problemet?» kan gi en mer åpen og helhetlig beskrivelse av utgangspunktet for innsatsen. Forskjellen mellom behov og problembeskrivelse kan illustreres ved et eksempel: Hvis en humanitær arbeider spør mottaker av bistanden (beneficiaries) om deres behov i forbindelse med tilbredning av varm mat, kan de få til svar at det trengs 2 kg ved hver dag til matlaging. Løsningen blir altså å kjøpe og distribuere ved. Med en problem-tilnærming gis det tid og støtte til en helhetlig problemanalyse - som kan gi følgende beskrivelse: Vi må finne en løsning for matlaging som A) ikke risikerer å utsette kvinner for seksuell vold under innsamling av brensel for matlaging B) som ikke utgjør en alvorlig helserisiko fra husholdningenes luftforurensning, og C) som ikke skader miljøet eller fører til for store CO2-utslipp. (Eksempelet er lett omskrevet fra rapporten Last Mile Climate – White paper, s 4-5.)

Akutt nødhjelp og langsiktig utvikling
I bistandsspråk er humanitær innsats ofte knyttet til nødhjelp og kriserespons. Slik humanitær respons fordrer en egen fart, risikohåndtering og koordinering, og er slik sett et eget fagfelt. Samtidig er det en kjensgjerning at mange kriser er langvarige og godt varslet. Både myndigheter og flere i humanitær sektor tar til orde for å bedre samspillet mellom akuttfasen og langsiktig utvikling.  Slik man kan se i regjeringens beslutning om å flytte forvaltningen av humanitær bistand fra Utenriksdepartementet til Norad.

I disse ambisjonene kan humanitær innovasjon være en viktig pådriver – med nytenkning som utfordrer etablerte sannheter og «slik har vi alltid gjort det» tankegang. Nye aktører og ny kompetanse kan være med å bygge bro mellom akutt nødhjelp og langsiktig utvikling. Linken mellom kriserespons og kloke grep for å sikre positive samfunnsutvikling er viktig – ikke minst fordi det gjør samfunn mer motstandsdyktig mot nye kriser. For å si det enkelt, innsatsen når det brenner og innsatsen for å sikre seg mot framtidige branner er så klart forskjellig, men det er samtidig åpenbart at arbeidet ikke kan foregå i separate siloer.

Oppstart av to nye prosjekter
Med en stor porsjon virkekraft og ydmykhet gyver vi denne våren løs på to spennende innovasjonsprosjekter med gode samarbeidspartnere i Nordvest Syria og Somalia. Begge prosjektene er i utangspunktet to-årige og er gjort mulig med støtte fra Innovasjon Norge sitt ‘Humanitarian Innovation Programme’. Med oss i bagasjen har vi erfaringer og lærdommer fra prosjektet Waste for Warmth, og ikke minst over ti år med «småstegsinnovasjon» og teknologitilpasning i våre mange internasjonale humanitære ingeniøroppdrag.

Prosjektet «Safe drinking water in Northwest Syria» adresserer den kritiske vannsituasjonen i Nordvest-Syria og vil bedre tilgangen til trygt drikkebann ved å utvikle en forretningsmodell for lokal produksjon av vannrensingssystemer. Målet er å fasilitere vekst i lokalt baserte virksomheter som sikrer befolkningen tilgang til rent vann og trygge sanitærforhold. I dette prosjektet har vi igjen gleden av å samarbeid med de dyktige folka i Field Ready Turkiye – som vi kjenner godt fra innovasjonsprosjektet Waste for Warmth. Noen av deres mange styrker er mange års arbeid med nedenfra-og-opp innovasjon, tilstedeværelse og nettverk i Nordvest-Syria og ikke minst lang erfaring med lokale ‘maker spaces’ blant annet for produksjon av reservedeler – slik at reparasjon av kritisk infrastruktur kan løses lokalt i krigsherjede og avstengte områder.

I prosjektet Social Plastics gleder vi oss til å bli bedre kjent med nye samarbeidspartnere. Sammen med prosjektpartner World Vision Somalia skal vi de neste årene bidra til grønn jobbskaping for sårbare grupper i Hargeisa, den største byen i Nord-Somalia. Prosjektet vil involvere lokalsamfunn og private sektor i endring av atferd og håndtering av plastavfall, og dermed adressere både humanitære og miljømessige utfordringer. I nært samarbeid med målgruppen vil vi utvikle en bærekraftig forretningsmodell for resirkulering av plastavfall, ved å dra nytte av Response innovation Lab sin tilnærming til humanitær innovasjon.

30.01.2024